Flaggspett

Flaggspett er en mellomstor spette, og den likner mye på hvitryggspetten. Ryggen er svart med en stor stort hvitt felt på hver vinge. Undersida er kvit med kraftig rød undergump. Hannen har en rød liten flekk i nakken. Hunnen har ikke rød flekk på hodet. Nebbet er kraftig og har et meiseforma utseende. Flaggspett er om lag 25 cm lang, og veier rundt 70–90 g. Unge flaggspetter har en rød hette med sort kant på hodet.

Kilde: wiki

Flaggspett

Den mest tallrike av spettene i Europa er flaggspetten. I Norge holder den seg mest i løvskog, barskog og blandingsskog både på Østlandet og Sørlandet, mens den fins lite på Vestlandet og i Midt-Norge. Flaggspett tilpasser seg i større grad enn mange av de andre spettene i landet. Den er den vanligste spettearten i hele landet, og det er registrert over tusen par. Tallet varierer mye i takt med frøsettinga til bartre osv. På grunn av hogst av osp som de bruker mye som reir, flytter de.

Flaggspett

Flaggspetten lever av frø fra gran og furu om vinteren, men kan også ete barkbiller. Det er typisk for flaggspetten å ha spettesmier, som den setter fast og et frøa fra kongler. Den tar mye insekt om sommeren, og en del bær om vinteren. Den plyndrer også fuglereir fra andre fugler. Flaggspetten kan også hakke små hull i barken i ringer rundt stammen på enkelte løvtrær (bl.a. lind) for å drikke sevje om våren. Når slike ringer finnes på bartrær, er de imidlertid mest sannsynlig laget av tretåspett.

Stikkord: