Liten kålsommerfugl er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Liten kålsommerfugl er regnet som skadedyr på ulike kålplanter i korsblomstfamilien, i Norge har den naturlig utbredelse bare på sør- og østlandet, men er funnet over hele landet.

Kilde: wiki

Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge hvor ribbenettet nesten ikke kan ses. Vingespissen på framvingene er mørkere, svakt grå-svart. Dette feltet er mindre enn hos stor kålsommerfugl og har en rett kant (overgang) mot resten av vingen. Hunnen har ett par mørke runde flekker på vingeoversiden. Vingenes underside er mer ensfarget lys gulgrønn. Dette skiller arten fra rapssommerfugl, som har bakvingeundersider med et markert grågrønt ribbenett.

Vingespennet er mellom 40 og 56 millimeter.

Liten kålsommerfugl finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten finnes på ulike lokaliteter, og gjerne i veiskråninger og lignende. Den er regnet som skadedyr i jordbruket, på kålvekster.

Liten kålsommerfugl

har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Flygetiden er fra tidlig i mai til oktober, ofte i flere overlappende generasjoner.

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar.