Firfisle

Firfisle

Nordfirfisle også kalt bare firfisle er den ene av våre to norske øglearter; den andre er stålorm. Utbredelsen i Norge er dårlig kjent, men den finnes i alle landsdeler, både i lavlandet og høyt til fjells. Det er mulig at den mangler på deler av Vestlandet, og i deler av Nordland og Troms. Nordfirfisla er ganske vanlig mange steder i Finnmark, og går her lengst nord av alle verdens krypdyr.

Kilde: Wiki

Arten har et enormt utbredelsesområde i Eurasia, og finnes fra Irland i vest, og helt til Øst-Sibir, Sakhalin og Hokkaido i øst. I Europa lever firfisla sør til De kantabriske fjellene, Pyreneene, Alpene og De dinariske alpene. I fjellene i Sør-Europa går den helt opp til 3000 meters høyde.

Firfisla finnes i mange naturtyper, og føden består mest av insekter og edderkopper.

Selv er firfisla bytte for buorm, hoggorm, fugler og små rovpattedyr. I likhet med mange andre øgler kan firfisla kaste halen, såkalt autotomi. Når et rovdyr prøver å ta den, knekker halen i en virvel. Halen blir liggende igjen og sprelle, mens firfisla stikker av. Rovdyret blir naturligvis svært forvirret. Halen vokser ut igjen, men virvelen blir erstattet av brusk.

På mange andre språk kalles arten skogfirfisle: svensk skogsödla, dansk skovfirben, tysk Waldeidechse. Den skyldes at arten lenger sør helst finnes på fuktige og skyggefulle steder. På solrike steder overtar sandfirfisle og andre firfislearter.